Hvordan skal vi løpe for å nå målet om å komme inn i Guds rike? Mange løper med dette målet for øyet, men døren kan lukkes før de når det. Hvorfor?

Det er mennesker som føler seg tilfredse med å være på vei til himmelen, ifølge dem selv. Men de går i rolig tempo, uten særlig anstrengelse, som om de hadde «all tid i verden» til det.

Problemet er imidlertid at tiden flyr og livet går, og døden kan komme før man er klar til å bo på det stedet som er bestemt for de rettferdige.

Mens livet renner ut som olje mellom fingrene, går ikke skrittene i samme tempo, men er som en skilpaddes. Vi kunne til og med sammenligne de to hastighetene med en kolibri og en skilpadde på tørr mark.

Og slike mennesker rettferdiggjør seg selv ved å si at de går sakte, men at de går, og at det er det som teller. Som om det ikke var viktig å vinne, men bare å kjempe. De glemmer at alle løper på stadion, men bare én får premien, som apostelen Paulus sier.

Jeg foreslår at slike mennesker bestreber seg på å tilegne seg kunnskap om Gud, basert på hans ord, for å bære frukt og ikke bare være frodige med sitt løvverk. For det tre som ikke bærer frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

Knytt deg til den sanne vintreet gjennom lydighet mot Guds bud, og da vil du bære frukt som er verdig evig liv. Ikke kast bort tiden med å stole på at du sakte vil komme dit.

Guarulhos-Sp, 19.05.2025

Oli Prestes
Misjonær

oliprest